0900: Start
Dagen i dag starter tidlig; for noen. Svein, Kjartan og Hans Martin bor jo nesten i et 70tallesque swingerskollektiv, så de har ikke nevneverdige problemer med å suge hverandre opp av senga. De inntar Prestomobilen og Borgentrollbilen og kjører til Ringnes. Der skal Tormod stå duggfrisk og nykter, og klar for et minimum av nye oppgaver. The Vineyards’ eminente lydmann og nachspielorganisator, Håvard, skal plukkes opp kl.1030.0915: Ringnes
Utstyr trilles inn i bil, og logistikkevnene er intakte.0945: Tormod
En Tormod dukker opp. Han må straffevente ved porten i noen minutter. Det er et strengt, men rettferdig orkester.1008: Logistikk
Bilen er ferdigpakket, og faktisk så godt pakket at det fremdeles er plass til minst et supportband! Kvelden vil senere vise at selv om det er plass til både et og to band i bilen, er det ikke plass til så mange band i Øvre Årdal…1009: Håvard
Tormod og Svein drar til Sogn for å parkere den overflødige Prestomobilen, mens Kjartan og Hans Martin kjører for å plukke opp en sovende lydmann. Håvard har nemlig kvelden før feiret at han nå har status som onkel.1100: Samlet
Band og lydmann gjenforenes på Sogn. Hans Martin setter seg bak rattet, og blir umiddelbart til den hissige bilkjørende Hans Martin.1101-1715: Tur
En høyst ordinær biltur, som innebærer platespiller, sang, gode historier, tisseterror m.m.1716: Landing hos Slippersmannen
Ankommer Årdalsstova og får en mottakelse som bare Årdalinger kan gi. Korte og kontante beskjeder med nøyaktig den informasjonen som er nødvendig. Vår kontaktperson, som vi mistenker å ha bosted i puben, går rundt med Adidasslippers og spiser middag hele tiden. Han har mange godt voksne menn på besøk som ser fotball på de 7 forskjellige TVene rundt omkring i lokalet. Vi blir bedt om å ikke bråke for mye under kampen, så vi inntar et bedre burgermåltid i stedet.1727: Fotballtrivia
Jotun, det lokale laget, skårer seiersmålet. Stemningen er elektrisk.1845: Lydsjekk
Mat er spist og vi har rigget opp. Slippersmannen annonserer for fotballpublikumet, som soler seg i seiersglansen fra Jotun, at vi skal spille to låter som lydsjekk, verken mer eller mindre.1852: Lydsjekk#2
Ferdigspilt, og jeg synes jeg kan høre noen si: «Endeleg noko ordenlig musikk her på Ståova». Lovende.1859: Hotell
Slippersmannen tar en telefon til sin lokale mafioso, og ordner overnatting. Nå er virkelig spenningen på topp. Hvor skal bandet sove? Det viser seg at vi skal innlosjeres på det lokale hotellet. Hotellet har ingen levende resepsjon, men derimot en telefon med en mann i andre enden som deler ut rom. Vi får en hel hotelletasje for oss selv! Partyparty.1945: Vi tar av oss skoene
Etter fattige forsøk på å sove litt, samles vi på Tormods rom for å legge sminken og røffe oss opp til konsert. Slippersmannen mente vi skulle starte rundt midnatt. Håvard trekker fram platespilleren og setter på låta «Ta av dej skorna» fra platen «Scandinavian party». Stemningen stiger.2305: Ned til rocken
Vi ankommer Stova. Det er 6 personer i lokalet. Tanken går til Sting i Stavanger. Noe forvirret trekker vi oss tilbake til bakrommet. Og vi som har både røykmaskin og boblemaskin…0015: Scene
Vi entrer scenen. Det har plutselig kommet i overkant av 100 personer, og flere strømmer på. Aluminiumsverket er tydeligvis lukrativ geskjeft for årdalingene, da det koster 100kroner i døra, og det er 2 timer til stengetid.0015-0130: Rock.
Hva som egentlig skjer i denne noe drøye timen, er det visse uklarheter om. Det som imidlertid er sikkert er at det var en del hat i lokalet. Dette hatet ble inkarnert i Babylons Skjøge som steg ned i form av Sebrakvinnen. Sebrakvinnen var en litt godt voksen jente, for å si det pent, i sebrakjole som insisterte på å danse. Ingen nektet henne egentlig å danse, men jeg mistenker henne for å ønske en blanding av dyp, pumpende eurotrash-house og squaredance. Hun fikk The Vineyards. Det ville hun ikke ha. Så hun sjanglet seg opp på scenen for å slå av en prat, og komme med noen formanende ord. Det ble litt vanskelig å ha henne der, så hun ble henvist tilbake
til gulvet. Ikke lenge etter ankommer hun igjen. Denne gangen henvender hun seg kun til Hans Martin. En kort og tydelig melding direkte fra leveren, som i dette tilfellet nok var skvulpende full av brun, brun børst. «Spela de ikkje meir dansbar musikk no, så e du daud!». Det kan egentlig ikke bli mer tydelig enn det. Noen syntes i det minste vi spilte dansbart nok. Jeg så vel minst tre-fire par som danset swing. Det er alltid koselig når noen danser swing.
0131: Ferdig den rock.
Ingen applaus mellom låtene, og heller ingen applaus etter konsert. Den Årdalske folkesjela er vanskelig å forstå. Likte de oss? Eller var det bare hat? Vi spurte en håndfull om hva de syntes, og det mest positive var noe sånt som: ”Heilt greitt”. Andre tilbakemeldinger var ”Ein må jo væra dritings for å lika det, men”. Skjønt en fan fikk vi. Men han var til gjengjeld den fulleste.
0143: Barkos
Håvard og Svein henger i baren. Mann kommer opp midt i mellom. Slår halvlitersglasset hardt i disken og skjener i umennesklig fart på skrå bakover og forsvinner inn i en klynge. Ingen så han siden igjen.0235: Hjem?
Vi tusler over brua tilbake til hotellet. Håvard og Svein bestemmer seg for å gå tilbake til Stova for å feste den gode årdalsvibben på film.0248: Piken på broen
Håvard og Svein går nok en gang tilbake til hotellet, men på brua blir de løpende innhentet av en ung pike, hvis agenda foreløpig er skjult. Det viser seg at denne piken kanskje er tredje nærmeste nabo til hotellet, og byr i den forbindelse på etterfest hos en mann som helt sikkert er tredje nærmeste nabo til hotellet. I denne leiligheten bor mannen, også kalt Jossen. Andre deltakere på etterfesten er den
nevnte piken og hennes venninne. Hvordan eierforholdet er mellom Jossen og pikene er vites på dette tidspunkt ikke. Men det som derimot vites er at Jossen har de største innehøytalerne på denne siden av vannskillet! To par høytalere á 2×15”, 2×10” pluss
horn. Heldigvis har han ikke de kablene han trenger for å sette høytalerne i aktivitet. Han trenger to stk. gullkabler i sekstusenkronersklassen. Forståelig nok. Løpepiken byr på Jossens drikke, men gjør en feil med å helle opp i Jossens glass
først. Jossen påpeker i god ånd, at gjestene må få først. Det blir gjort.0301: AC/DC
Jossen setter på AC/DC-DVD og insisterer på at det er slik vi må spille.0324: Samlet
Resten av The Vineyards ramler gjennom hekken.0340: Mat
Den løpende piken på brua lager eggerøre og spekemat. Veldig godt. Hun lager mye
mat. Veldig godt. Det er Jossens mat. Veldig godt.0346: Samtale
Håvard: Du Jossen, jobber du på verket, eller…?
Jossen: Nei, eg gjer ikkje det lenger, eg e permitert.
Håvard: Å, sier du det. Var det arbeidsulykke eller noe?
*Jossen løfter opp beinet, der halve sokken blafrer lett i vinden. Han har en halv, men lekker fot*
Løpepiken: ”Det der ekkje noke partytriks, og ikkje noko å brifa med heller!”.0357: Kritiker Jossen
Jossen kommenterer The Vineyards: ”Dokke e bra te å spela, men gutta; Skjerpings!”.0434: Klinings
Jenter kysser.0436: Jente#2 #1
Jente#2 vil sove.0438: Jente#2 #2
Jente#2 vil ikke sove mer.0510: Hjem nok en gang
AC/DC-DVDen er ferdig. Jossen har sovnet. The Vineyards går hjem. To jenter blir med, og tas hånd om av bandets jentebehandler.En ny dag truer…
Dagbok 14.mai 2004
Det er ikke lett å dra på turné. For det første må man ha transport, og det er ikke alltid like enkelt på et trangt budsjett. Vi har vært i kontakt med Borgentrollet som leier ut noen stilige limousiner av typen Ford Transit. Problemet med Borgentrollet er at han aldri kan si sikkert når bilen er ferdig fra verksted, eller om bilen i det hele tatt blir klar til å havne på veien. Hver telefon som ringes må ringes opp igjen til uka. Men i dag er dagen før vi drar, og endelig har vi fått klarsignal om at bilen skal være hentbar!
Svein og Kjartan drar for å hente vogna, og etter en time med lystig Brogentrolsk samtale, der vi blant annet har fått et foredrag om Borgentrollets familieliv, er bilen i våre (k)hule hender.
Debatten går om vi faktisk får plass i bilen til alt utstyret et tungt rockmaskineri må ha med seg. Men som nødløsning har Svein tilgang på en Prestomobil fra Telemark.
Utstyret pakkes. Stemningen er god, nesten litt for god.
Dette var dagen før vi tok turen til Årdal der vi spilte to famøse konserter på Årdalsstova. Denne turen skapte blant annet låta Norwegian Steel. Mer om den senere. Her ble vi også drapstruet for første gang. Ellers var det veldig god stemning. Og Håvard var med som eminent lydmann.
Dagbok – 26.januar 2004
Schpenn: Oppgjørets time. Dundrende underskudd etter den tvilsomme Stavangeraffæren. Så bestill VineyardsEPen nå!: EP (fattige 50kroner). -.
Dagbok – 25.januar 2004
Bil: Lite skjer. Hans Kniven Martin og Tormod teller Statoilstasjoner. Kjartan og Svein snakker om kroppen og dens bruksområder. Oslo: Vel tilbake der eventyret startet. Slitne, men i forholdsvis god form.
Dagbok – 24.januar 2004
Sting: Sted som kan romme god rock, tenkte vi. Noen hadde skissert et sted mellom 50 og 100 besøkende. Sannheten ble en ganske annen.
Kl. 1730: Ankommer Sting.
Kl. 1820: Ferdig rigget.
Kl. 1900: Ferdig lydsjekk. God lyd. God lydmann.
Kl. 1915: Svein og Hans Martin lokaliserer hotellet og sjekker inn. Lusker tilbake til Sting.
Kl. 2000: Mat på Sting. Hans Martin for tilnavnet Kniven.
Kl. 2100: Ingen rockelskende Stavangerianere har kommet. Vi søker Stingmannen om lov til å starte noe senere enn klokken 2200. Men søknaden avslås. Argumentet er at vi må følge det som er annonsert, samt at vi må være ferdig pakket til midnatt. Da skal nemlig stedet plutselig forvandles til en nattklubb, der man skal bederves av dekadente technobeats! Stingmannen opplyser på dette tidspunkt også om at det stort sett ikke pleier å komme noen før et sted mellom midnatt og 0100… En opplysning vi gjerne skulle fått tidligere…
Kl. 2130: En person dukker opp! Magne Hansen; Stavangers desidert største Vineyardsfan!
Kl. 2205: Det er besluttet å starte senere, mot å spille et kortere sett. Svein tar en tur på kiosken, men går seg vill på tilbakeveien. Samtidig går telefonen tom for strøm og han er alene og forlatt i en fremmed by. Heldigvis er det søte og snille piker som nok en gang redder ham, og han kommer seg trygt tilbake.
Kl. 2230: Det besluttes med tungt hjerte å avlyse konserten. Magne Hansen får pengene tilbake, en CD og T-skjorte for tort og svie.
Kl. 2320: The Vineyards går på Checkpoint og opplever Stavanger-psykedelia slik det utarter seg en lørdagskveld. Dette inkluderer ung pike som går rundt og pekere nese og sier hun har vært backstage med Rammstein, og en mann med motorsagmassakermaske.
Kl. 0030: Det tisses i busk et sted i Stavangernatten på vei mot hotellet.
Autotune forlot oss i Bergen og dro hjem. Kanskje lurt. I Stavanger skjedde det eneste VNRDS angrer på i sin mangeårige karriere – at vi ikke spilte en fullverdig konsert for Magne Hansen fra Stavanger. Magne hadde lest i avisa at vi skulle spille. Hørt litt på låtene på forhånd og bestemt seg for å komme. Hvis det skal spilles rock skal det spilles rock. Det skal aldri skje igjen.
Dagbok – 23.januar 2004
Reker rundt i Bergen.
Lydsjekk: Feiende flott lydmann som skrur deilig lyd. Nydelig pike som styrer arrangementet. Alt ligger til rette for god rock. Rock: Noen satser på å gi god rock, andre satser på å være litt sure, tverre og sta og insisterer på å spille som nummer to, og få så mange 9volts batterier som lommene kan fylle. Indiekunstrock – nei takk. Av den grunn spiller The Vineyards først og Autotune som nummer tre. The Vineyards leverer den beste konserten til nå i vineyardshistorien. Ja, du skulle vært der. 200 betalende i døra får så det holder. Mellom The Vineyards og Autotune forsvant det dessverre litt folk, men Autotune leverer som vanlig en gnistrende konsert, og tiltrekker seg horder fra baren ved siden av. GO, GO AUTO!
Mean Jakke: Mot slutten av kvelden har noen en slags fest backstage. Denne festen må til slutt gå, og i det de går tar de med seg Hans Martins jakke. Når dette oppdages starter jakten på jakken. Det nøyaktige hendelsesforløpet er noe uklart, men en av festdeltagerne blir i alle fall fersket med jakken på seg. Den rettmessige eieren får den tilbake utenfor Kvarteret, men bilnøkler og lue mangler. Det kommer fram at mannen som tok jakken leverte nøklene i garderoben, før han valgte å ta med seg jakken ut! Etter en høylytt, men ikke fysisk, konfrontasjon skiller partene lag, for ikke å snakkes igjen.
Seng: De gode stryningene ofrer sine senger og nachspiel for at The Vineyards skal få sove godt. Leve Stryningene! !
Dagbok – 22.januar 2004
Bilene lastes til randen. Tanken er full vi skal nyte ferden over Haukeli til Bergen.
Bil: Vi sitter mye i bil. Hans Martin og Tormod først. Svein og Kjartan etter. Da vi nærmer oss Valle i Setesdalen begynner det å bli mørkt. Renaultens fjernlys er fraværende, og vi må danne vår egen lille kolonne over fjellet. Vi sitter mer i bilen.
Nøkler: Et eller annet sted i nærheten av Bergen er det ferje som gjelder. Vi ankommer kaia midt i mellom to avganger, så ventetiden benyttes til å se seg litt omkring. Håvard observerer to unge lokale helter som sitter i kaias venterom og nyter sin cannabis (som viser seg å være klassiske røkesigaretter). Svein finner ut at dette må foreviges på film, og jogger tilbake til bilen for å hente kameraet. I det fjerne kan vi se ferja komme. Svein titter inn i bilen, og hva får han se? Nøklene står i tenningslåsen! Mo i knærne og med bevende stemme må han meddele at det latterlige fatale har skjedd. Kjartan og Svein ser ut til å måtte tilbringe natten på brygga. Mest sannsynlig vil de ikke overleve. En hektisk aktivitet tar til. Trailersjåfører ransakes for ståltråd. Ferja kommer nærmere. Alle andre nøkler prøves. Ferja legger til kai. Alle forsøk er forgjeves. Autotunes Jan Vegard skryter av sin tidligere ungdomskriminalitet og opererer sin leatherman i låsen, men akk, uten hell. Det besluttes å bryte opp låsen med en skrutrekker. Men selvfølgelig har ingen i crewet skrutrekker tilgjengelig. Mens noen oppsøker de øvrige bilene i køen på jakt etter brekkjern gjør Hans Martin et siste forsøk med sin bilnøkkel. Han blir dagens helt. The Convoy of Rock kan fortsette ferden.
Bergen: Vi overøses av Stryningenes generøsitet og gjestfrihet, og innlosjeres til høyeste standard. Stryningene er norges beste folkeferd!
Garage: Vi sjekker ut det forgjettede land Garage. Det er greit, fint og flott, men lite rock denne torsdagen. Mest Karibiske technobeats. Finnes og fungerer bare i Bergen. Heldigvis.
Dagbok – 21.januar 2004
Etter en spesiell form for langvarig hastverksplanlegging ankommer The Vineyards øvingslokalet på Ringnes for å laste inn turnériggen. Bandet har visualisert logistikken på forhånd, så alt skal få plass.
Bass: Problemet melder seg når Sveins bassgitar skal plasseres. Vanligvis når bandet, av helsemessige årsaker, kjører til øving, blir denne plassert mellom Tormods ben i passasjersetet. Det ville være uheldig på mange måter å ha hvilende på skrotum og ansikt i 170mil, så den må på et vis plasseres i baggasjerommet. Etter litt lirking får den omtrent plass, men blir etterhvert pakket om og plassert i bilen til våre brødre i turné og rock;Autotune. Alt er på plass og vi drar.
Kaffe: Tormod og Hans Martin er så svikefulle at de for 30 sølvpenger går til anskaffelse av Statoils kaffeavtale. Dette til tross for at Svein allerede hadde Hydro Texacos kaffeavtale. Dette maner til kamp.
Kristiansand Rock City: Markens har flyttet, men vi finner fram. 90 kroner i døra er ingen garanti for fullt hus, men vi regner med at Kristiansandianerne vil ha den gode rocken allikevel. Ganske nøyaktig mellom 15 og 20 personer dukker opp. The Vineyards åpner og gir jernet. Autotune følger på og det blir en deilig kveld med rock. For nærmere beskrivelse og anmeldelse: Musiq
Blod: Vi lader ned på Charlies. Svein blør neseblod for andre gang denne dagen. Man lider for den gode rocken.
Dette var den første av to ganger vi spilte med det nå legendariske bandet Autotune. Det var vel også den første turneaktige turen vi hadde som inneholdt byene Kristiansand – Bergen – Stavanger. Autotune ble ikke med hele veien til Stavanger – noe de gjorde lurt i når alt kom til alt. Komisk nok finnes anmeldelsen av første konsert. Internett glemmer ingenting.
Dagbok – 13.januar 2004
Dekk: Det kommer for en dag at turnébussen har vinterdekk. Problemet er at det ikke er noen pigger igjen i vinterdekkene. Disse ble fjernet sommeren 2003 for å klargjøre bilen for den vellykkede konsertserien i Sogn og Fjordane. Etter hektiske kalkuleringer blir det avgjort at Pymobilen må bli igjen i Oslo, og at turnériggen må fordeles på to biler. En snerten Nissan Micra, utlånt av Hans Martins elskverdige søster, samt The Vineyards egen Svein sin luksuriøse Renault 5 TL (nylig installert med setetrekk av sibirsk tiger) fungerer som erstatning.
Kommentar: Dette var planleggingen av den første og eneste turneen med våre brødre i rock Autotune. Turen gikk til Kristiansand, Bergen og Stavanger. Autotune ble ikke med til oljebyen. Det var lurt for det møtte opp fattige 1 person til konsert. Men det var ikke vår skyld og er en helt annen historie. Bilen vi skulle kjøre var faren til Tormod sin. Dårlige dekk gjorde at bilsplitting måtte skje. Og lurt var det, for det stormet snø over fjellet. Da valgte min bil å kun ha fjernlys. Ikke like heldig når snøen står imot deg som et hvitt fjell.