Kl. 1109: Svein møter sin polare Trond for å gå på platemessen på Rockefeller. Mange psykedeliske platesamlere under ett tak. Nesten litt skummelt når skallete voksen menn fyker rundt med skum i munnvikene og skriker at de har fått tak i en obskur plate med rytmegitaristen til Larry Carlton utgitt på sveitsisk selskap for bare 1800kroner! Svein får til slutt kjøpt seg en Van Halen-promo fra 1978 for knappe 70schpenn. Snasent fornøyd.
Kl. 1215: Svein og Trond møter Kjartan vandrende rundt i Karl Johan på jakt etter buksetøy. Svein gir han en leksjon i flare-buksens fortreffelighet, men Kjartan er minst like kleskonservativ som Svein, så han holder fokus på det han er vant med. Buksebutikken har lite å tilby i dag, og shoppingen blir avblåst da Hans Martin ringer og inviterer til lytting av The Vineyards egen rock. Den mystiske kvinnen Renate har mastret Leatherflute, og vil at vi skal komme å høre på hvordan den ble før hun går videre til de to siste låtene.
Kl. 1400: Vi møtes et eller annet sted bak HiFi-klubben på ringveien, og går inn i et meget trendy oppusset fabrikklokalelandskap. Soundfactory er målet, og vi finner det opp en trapp. Renate byr på kaffe, og hennes mann holder seg pent og pyntelig i bakgrunnen. Vi blir geleidet inn i et rom med mange knapper. Hun er kanskje litt spent på hva vi synes, men setter nå i gang låta. Det strømmer ut deilig rock fra høytalerne. Vi visste jo det var deilig rock, men nå var den deilige rocken veldig tydelig deilig rock, og det var veldig deilig! Renate har gjort en fantastisk jobb, og får de beste skussmål fra The Vineyards, og Håvard selvfølgelig. Mannen til Renate sier ingenting, men han er nok fornøyd han også. Gullrockmixen til Håvard har blitt foredlet og pusset. Kvalitet i alle ledd.
Kl.1500: The Vineyards og Autotune, minus Jan Vegard, møtes på Café33 for å diskutere den kommende splittvinylen. Kan selvfølgelig ikke røpe for mye her og nå, men det blir sannsynligvis en lekker 10tommer. Info følger!
Kl. 1700: Straks gig på Café Fiasco, og tungt rockutstyr må flyttes. Bilen til Svein er på sykehuset, så vi har hyret inn Presidenten til å stå for transport av utstyret ned til Fiasco. Han har akkurat kjøpt seg ny bil, etter at han fikk et ublidt møte med en tunnelvegg på nordre Strynefjell. Den nye bilen er et sjukt flak av en Opel, og er av typen bil som selv om den er stor, ikke har allverden med lagringsplass. Likevel, mannen er jo snekker og kan derfor faget med sette ting på riktig sted, så på mirakuløst vis kommer fullt trommesett, pluss diverse, inn. Men Svein har fått låne en Kleivanevogn, så vi får med oss alt på to og en halv runder. Hans Martin prøver å trumfe gjennom at Svein ikke skal ta med seg begge kabinettene, men Svein legger seg ned og krampegriner og truer med selvskading, så han får lov. Men under forutsetning av at det er plass på Fiascoscenen. I tilfelle skal Hans Martin låne det ene kabinettet. Alle er fornøyde.
Kl 1800: Presis på slaget ankommer The Vineyards åstedet for rockfurore. Lydmennene er ikke helt på plass enda, men er i full aktivitet. I lokalet er det en merkelig klientellblanding. Gamle og unge, hånd i hånd med sprudlende beger i kjeften. Hans Martin får den dårlige følelsen, men den glir sakte bort. I taket henger det en avsindig PA. Høyt henger de, og de spiller også minst like høyt. Rawk.
Kl 1857: Svein snakker med lydmannen om bruken av DI-boks. Han er ikke så glad i den. Men de inngår et kompromiss (som for noen er et fremmedord) om å bruke både DI-boks og mikrofon på kabinett. Blir bra!
Kl 1905: Noe trang scene, så Hans Martin får kose seg med Sveins andre kabinett. Broren til Tormod stemmer trommene. Fett med egen trommetech.
Kl 1920: Lydmennene er skeptiske til Hans Martins gullmikrofon. Hans Martin står på sitt. Lydmennene er ikke bare skeptiske til gullmikrofonen. De synes den låter dritt. Hans Martin står på sitt. Gullmikrofonen må selvfølgelig med.
Kl 1935: Begge lydmennene er borte.
Kl 1945: Begge lydmennene er tilbake.
Kl 1950: Lydsjekk. Massiv lyd på scenen. Meget bra. Full mann synes vi spiller bra også.
Kl 2020: Vi får en nydelig burgermiddag. Anbefales. Etter dette går vi hjem for å sminke oss og børste pelsen.
Kl 2215: Tilbake på Fiasco. Det begynner faktisk å tetne til med rockhungrige festmennesker. Vi trekker bak backstageforhenget ved siden av scenen. Presidenten ramler innom og psyker oss opp med sitt sprudlende Jeg. Planen var å begynne 2300, men vi blir bedt om å vente et kvarter.
Kl 2315: På lydmannens hemmelige signal entrer vi scenen. Og det er mange folk! Man må vel ha lov til å si at hadde det ikke vært gratis ville det vært nesten utsolgt. Fett. Vi sparker i gang og alt fungerer. Stor voksen mann står på bardisken og tar bilder. Vår kjære AutoHåkon nikker med hodet og synger med på refrenget. Og alle de mange ukjente, men blide ansiktene! Bare stas. Tormod flekker av seg skjorta, og gjør kvinnene møre i ekstasen. Splittrommesoloen går nok en gang hjem i publiken. Hans Martin spiller den siste låta med kun fire strenger. Uante mengder rock blir produsert og kanalisert ut. Ryktene sier at det ble målt 120decibel i lokalet. Det må man da være fornøyd med.
Kl 0015: En time rock er over. Svette og deilige synker vi ned bak backstageteppet. Hans Martin svinger seg blant publikum, mens Svein og Kjartan slukker tørsten. Tormod skal til å bytte klær. I samme øyeblikk kommer det en vovet pike inn bak teppet. Hun går bort til Tormod og sier noen velvalgte sensuelle ord i øret hans, tar fingeren sin og stryker den oppover Tormods svette rygg før hun enkelt tar fingeren mykt i munnen. Så er hun borte.
Rock levert og mottatt.
Dagbok – Juli 2004
Tormod var allerede da den i orkesteret med mest ungdommelig rock i seg og tok turen til Roskilde. Han måtte rett i ferie.
Tormod er så sliten etter Roskilde at på første øving er han gjennomsvett før han har satt seg bak trommene. Han må dra til Stryn og leke med hestene. Vi tar en ferie.
Album mastret
Hot damn young man! Jupp, sånn går lyrikken i det som muligens er andreverset i Hoggin all the action, I see. Men det er lenge siden. Nå er det straks duket for nytt album! I dag tok Kjartan og Svein turen til sjølvaste Audun Strype for å få mastret den deiligste rock.
Mastring er rare greier. Det er litt vanskelig å avgjøre hvor bra det faktisk låter når du hører det på et alt for bra anlegg. Er det for mye på toppen? For hissig? For lite bunn? Da er det godt at fagmannen kan si at det er slik det må være for da blir det sjukt bra, men litt akkurat der kan man kanskje skru litt. Ja. Og når du hører det hjemme på ditt vanlige skrantne anlegg er det helt hinsides fett. Hah! Så gled deg, du, lytter der ute som higer etter rock. Det får du ganske snart!
Ferdig innspilt!
Da er vi endelig ferdig i studio! I fjor høst dro vi tilbake til Studio Laan for å spille inn tre låter. Det ble den sedvanlige suksessen og vi slapp som kjent en singel. Planen var at vi relativt raskt skulle følge opp med videre innspillinger, men på grunn av en litt uregjerlig bonde som var eier av låven der studioet holdt til – og som i etterkant raste sammen, ble det ikke innspilling før nå. Og et helt annet sted, men med den samme eminente tekniker og produsent Sondre. Nå er det hele ferdig innspilt og klar for mastring og snart for alles ører.
Sondre tok like godt med seg hele studioinventaret sitt til vårt øvingslokale og skrudde knottene på stødig vis der. Litt akustiske utfordringer og lydlekkasjeproblemer, men ingenting som ikke kan overvinnes med kløktige grep.
12 låter fant veien til ferdig produkt. To av låtene som er med er så rykende ferske at du ikke har hatt mulighet til å høre de før. Faktisk så ferske at de stammer fra en liten luke midt i innspillingsperioden. Du kan vente deg hissige låter som Hammer on the Stereo og Rock no.53. Kan jo ikke bli bedre enn det.
Når du endelig får tak i denne lekre plata fylt med rock vil du kanskje som den oppmerksomme lytteren du er legge merke til økende bruk av kassegitar. Selvsagt med mye vreng og langt baki der, men likefullt kassegitar. En låt er til og med kassegitarbasert. Hvem skulle vel ha trodd det? Men frykt ikke! Dette er utelukkende rock av ypperste kvalitet. Utover det er det ikke så veldig mange rockkuriosa å nevne utover en frekk triangel, soulemulering og synging gjennom en fuzzbasert Telecaster. Det er da noe. Men denne gangen mer rock slik vi spiller for oss selv. Helt upåklagelig bra.
Sondre var en rev til å komme med innspill til rydding i låter og lage frekke koringer. Derfor ble han belønnet med en gitarsolo på den nevnte kassegitarbaserte låta. Intet mindre en slidesolo utført med en miniflaske med akevitt. En solo så harmonisk utfordrende at Kjartan måtte bidra med en finger.
Så når kommer plata? Det er jammen meg ikke lenge til! Midten av juni? Åja!
På plakaten
Da var vi Sogndal og skal traktere Meieriet sammen med NRWY og Fatty Sunroad. Bør bli bra. Sømløst opplegg fra Meieriets side.
Hvis du er i Sogndal og omegn akkurat nå bør du ikke ta turen til Joar’s pub og trafikkskole (et reelt sted i Sogndal). Dra heller til Meieriet. Der er vi. Med rock.
Tre ganger rock på en og samme dag
Som regel skjer alt på en gang når det først skjer. Onsdag skjedde følgende tre rockbaserte ting:
- Vi mastret tre låter hos Strype. Dette var låter vi for en måned side spilte inn hos Sondre i Studio Laan. Som sist og som alltid er det umulig å forstå hva som skjer i mastring, men at det blir vilt bra er det ingen tvil om. Audun Strype er en magiker med de mystiske knottene og leser underlige ting ut av grafer og oscilatorer.
- Det var slipp på en reklame fra Braun. Ikke at det normalt er så interessant for oss, bortsett fra denne gangen. Vi har nemlig deler av musikken. General har den stolte ære av ljome over ansiktet til Mourinho på Brauns nettside.
- Glandular ble spilt på Urørt på NRKP3. Svært artig slutt på en rockbasert dag.
For de som er spesielt interessert i hva som skjer i mastring er følgende video til informasjon. Den oppsummerer greit hva som skjer. Du sitter bak mannen som har peiling. Han skrur på ulike knotter og lytter og ser på en skjerm av og til. Han spør hva du synes, og så kan du komme med innspill på hvordan du vil ha det. Til slutt er det vilt mye bedre enn da du kom inn.