Frokost.
Håvard kjører bilen hjem.
Håvard kjører bilen fort hjem.
Håvard skal på 17.maifest.
Musikkorps.
Håvard krysser den hvite stripen.
17.maitog.
De siste 30 milene synges det sanger om Svein.
Det liker Svein.
Svein er glad.
Vi skiller lag.
Tormod ser meg på 17.mai-feiringen på Kuba i Oslo.
Han tar ikke kontakt…
Dagbok – 16.mai 2004
Etter å ha gått glipp av en deilig frokost legger samtlige, minus Tormod, ut på ekspedisjon til nabostedet Årdalstangen. Der skjedde det egentlig ingenting. Vi så en mann. Og en dame. Kjartan tror han så en hund. Idiotbandet The Vineyards hadde også glemt fiskestenger, så det var ikke så mye å ta seg til bortsett fra å kjøpe boblevann på kiosken og kjøre tilbake etter en liten rundtur i sentrum.
Tormod har våknet når vi kommer tilbake, så vi tusler ned til Slippersmannen for å få middag. Gårsdagens velsmakende rett av Årdalsburger er like fortreffelig som dagen før.
Vel tilbake på hotellet tøffer vi oss opp med et slag poker. Det brukes sjetonger av ulik sort, og Svein blir urettmessig anklaget for hvitvasking av sitrondrops. Alt han hadde lyst på var sine egen drops…
Rocken blir tung, hard og elektrisk denne kvelden. Denne kvelden er også årsaken til at dagboken har blitt så lite oppdatert. Det ble rett og slett for sterke inntrykk. I korte trekk var det meget fulle russejenter, som i det minste skal ha at de dro opp stemningen, men det ble tømt litt øl i monitor og russejenteungpikene haglet og falt på scenen. Dette kan kanskje straks bivånes på en lekker DVD som muligens vil frigjøres. Ellers var det mye repetisjon fra kvelden før, men kan ganges med en del på både godt og vondt.
Dagbok – 15.mai 2004
0900: Start
Dagen i dag starter tidlig; for noen. Svein, Kjartan og Hans Martin bor jo nesten i et 70tallesque swingerskollektiv, så de har ikke nevneverdige problemer med å suge hverandre opp av senga. De inntar Prestomobilen og Borgentrollbilen og kjører til Ringnes. Der skal Tormod stå duggfrisk og nykter, og klar for et minimum av nye oppgaver. The Vineyards’ eminente lydmann og nachspielorganisator, Håvard, skal plukkes opp kl.1030.0915: Ringnes
Utstyr trilles inn i bil, og logistikkevnene er intakte.0945: Tormod
En Tormod dukker opp. Han må straffevente ved porten i noen minutter. Det er et strengt, men rettferdig orkester.1008: Logistikk
Bilen er ferdigpakket, og faktisk så godt pakket at det fremdeles er plass til minst et supportband! Kvelden vil senere vise at selv om det er plass til både et og to band i bilen, er det ikke plass til så mange band i Øvre Årdal…1009: Håvard
Tormod og Svein drar til Sogn for å parkere den overflødige Prestomobilen, mens Kjartan og Hans Martin kjører for å plukke opp en sovende lydmann. Håvard har nemlig kvelden før feiret at han nå har status som onkel.1100: Samlet
Band og lydmann gjenforenes på Sogn. Hans Martin setter seg bak rattet, og blir umiddelbart til den hissige bilkjørende Hans Martin.1101-1715: Tur
En høyst ordinær biltur, som innebærer platespiller, sang, gode historier, tisseterror m.m.1716: Landing hos Slippersmannen
Ankommer Årdalsstova og får en mottakelse som bare Årdalinger kan gi. Korte og kontante beskjeder med nøyaktig den informasjonen som er nødvendig. Vår kontaktperson, som vi mistenker å ha bosted i puben, går rundt med Adidasslippers og spiser middag hele tiden. Han har mange godt voksne menn på besøk som ser fotball på de 7 forskjellige TVene rundt omkring i lokalet. Vi blir bedt om å ikke bråke for mye under kampen, så vi inntar et bedre burgermåltid i stedet.1727: Fotballtrivia
Jotun, det lokale laget, skårer seiersmålet. Stemningen er elektrisk.1845: Lydsjekk
Mat er spist og vi har rigget opp. Slippersmannen annonserer for fotballpublikumet, som soler seg i seiersglansen fra Jotun, at vi skal spille to låter som lydsjekk, verken mer eller mindre.1852: Lydsjekk#2
Ferdigspilt, og jeg synes jeg kan høre noen si: «Endeleg noko ordenlig musikk her på Ståova». Lovende.1859: Hotell
Slippersmannen tar en telefon til sin lokale mafioso, og ordner overnatting. Nå er virkelig spenningen på topp. Hvor skal bandet sove? Det viser seg at vi skal innlosjeres på det lokale hotellet. Hotellet har ingen levende resepsjon, men derimot en telefon med en mann i andre enden som deler ut rom. Vi får en hel hotelletasje for oss selv! Partyparty.1945: Vi tar av oss skoene
Etter fattige forsøk på å sove litt, samles vi på Tormods rom for å legge sminken og røffe oss opp til konsert. Slippersmannen mente vi skulle starte rundt midnatt. Håvard trekker fram platespilleren og setter på låta «Ta av dej skorna» fra platen «Scandinavian party». Stemningen stiger.2305: Ned til rocken
Vi ankommer Stova. Det er 6 personer i lokalet. Tanken går til Sting i Stavanger. Noe forvirret trekker vi oss tilbake til bakrommet. Og vi som har både røykmaskin og boblemaskin…0015: Scene
Vi entrer scenen. Det har plutselig kommet i overkant av 100 personer, og flere strømmer på. Aluminiumsverket er tydeligvis lukrativ geskjeft for årdalingene, da det koster 100kroner i døra, og det er 2 timer til stengetid.0015-0130: Rock.
Hva som egentlig skjer i denne noe drøye timen, er det visse uklarheter om. Det som imidlertid er sikkert er at det var en del hat i lokalet. Dette hatet ble inkarnert i Babylons Skjøge som steg ned i form av Sebrakvinnen. Sebrakvinnen var en litt godt voksen jente, for å si det pent, i sebrakjole som insisterte på å danse. Ingen nektet henne egentlig å danse, men jeg mistenker henne for å ønske en blanding av dyp, pumpende eurotrash-house og squaredance. Hun fikk The Vineyards. Det ville hun ikke ha. Så hun sjanglet seg opp på scenen for å slå av en prat, og komme med noen formanende ord. Det ble litt vanskelig å ha henne der, så hun ble henvist tilbake
til gulvet. Ikke lenge etter ankommer hun igjen. Denne gangen henvender hun seg kun til Hans Martin. En kort og tydelig melding direkte fra leveren, som i dette tilfellet nok var skvulpende full av brun, brun børst. «Spela de ikkje meir dansbar musikk no, så e du daud!». Det kan egentlig ikke bli mer tydelig enn det. Noen syntes i det minste vi spilte dansbart nok. Jeg så vel minst tre-fire par som danset swing. Det er alltid koselig når noen danser swing.
0131: Ferdig den rock.
Ingen applaus mellom låtene, og heller ingen applaus etter konsert. Den Årdalske folkesjela er vanskelig å forstå. Likte de oss? Eller var det bare hat? Vi spurte en håndfull om hva de syntes, og det mest positive var noe sånt som: ”Heilt greitt”. Andre tilbakemeldinger var ”Ein må jo væra dritings for å lika det, men”. Skjønt en fan fikk vi. Men han var til gjengjeld den fulleste.
0143: Barkos
Håvard og Svein henger i baren. Mann kommer opp midt i mellom. Slår halvlitersglasset hardt i disken og skjener i umennesklig fart på skrå bakover og forsvinner inn i en klynge. Ingen så han siden igjen.0235: Hjem?
Vi tusler over brua tilbake til hotellet. Håvard og Svein bestemmer seg for å gå tilbake til Stova for å feste den gode årdalsvibben på film.0248: Piken på broen
Håvard og Svein går nok en gang tilbake til hotellet, men på brua blir de løpende innhentet av en ung pike, hvis agenda foreløpig er skjult. Det viser seg at denne piken kanskje er tredje nærmeste nabo til hotellet, og byr i den forbindelse på etterfest hos en mann som helt sikkert er tredje nærmeste nabo til hotellet. I denne leiligheten bor mannen, også kalt Jossen. Andre deltakere på etterfesten er den
nevnte piken og hennes venninne. Hvordan eierforholdet er mellom Jossen og pikene er vites på dette tidspunkt ikke. Men det som derimot vites er at Jossen har de største innehøytalerne på denne siden av vannskillet! To par høytalere á 2×15”, 2×10” pluss
horn. Heldigvis har han ikke de kablene han trenger for å sette høytalerne i aktivitet. Han trenger to stk. gullkabler i sekstusenkronersklassen. Forståelig nok. Løpepiken byr på Jossens drikke, men gjør en feil med å helle opp i Jossens glass
først. Jossen påpeker i god ånd, at gjestene må få først. Det blir gjort.0301: AC/DC
Jossen setter på AC/DC-DVD og insisterer på at det er slik vi må spille.0324: Samlet
Resten av The Vineyards ramler gjennom hekken.0340: Mat
Den løpende piken på brua lager eggerøre og spekemat. Veldig godt. Hun lager mye
mat. Veldig godt. Det er Jossens mat. Veldig godt.0346: Samtale
Håvard: Du Jossen, jobber du på verket, eller…?
Jossen: Nei, eg gjer ikkje det lenger, eg e permitert.
Håvard: Å, sier du det. Var det arbeidsulykke eller noe?
*Jossen løfter opp beinet, der halve sokken blafrer lett i vinden. Han har en halv, men lekker fot*
Løpepiken: ”Det der ekkje noke partytriks, og ikkje noko å brifa med heller!”.0357: Kritiker Jossen
Jossen kommenterer The Vineyards: ”Dokke e bra te å spela, men gutta; Skjerpings!”.0434: Klinings
Jenter kysser.0436: Jente#2 #1
Jente#2 vil sove.0438: Jente#2 #2
Jente#2 vil ikke sove mer.0510: Hjem nok en gang
AC/DC-DVDen er ferdig. Jossen har sovnet. The Vineyards går hjem. To jenter blir med, og tas hånd om av bandets jentebehandler.En ny dag truer…
Album mastret
Hot damn young man! Jupp, sånn går lyrikken i det som muligens er andreverset i Hoggin all the action, I see. Men det er lenge siden. Nå er det straks duket for nytt album! I dag tok Kjartan og Svein turen til sjølvaste Audun Strype for å få mastret den deiligste rock.
Mastring er rare greier. Det er litt vanskelig å avgjøre hvor bra det faktisk låter når du hører det på et alt for bra anlegg. Er det for mye på toppen? For hissig? For lite bunn? Da er det godt at fagmannen kan si at det er slik det må være for da blir det sjukt bra, men litt akkurat der kan man kanskje skru litt. Ja. Og når du hører det hjemme på ditt vanlige skrantne anlegg er det helt hinsides fett. Hah! Så gled deg, du, lytter der ute som higer etter rock. Det får du ganske snart!
Dagbok 14.mai 2004
Det er ikke lett å dra på turné. For det første må man ha transport, og det er ikke alltid like enkelt på et trangt budsjett. Vi har vært i kontakt med Borgentrollet som leier ut noen stilige limousiner av typen Ford Transit. Problemet med Borgentrollet er at han aldri kan si sikkert når bilen er ferdig fra verksted, eller om bilen i det hele tatt blir klar til å havne på veien. Hver telefon som ringes må ringes opp igjen til uka. Men i dag er dagen før vi drar, og endelig har vi fått klarsignal om at bilen skal være hentbar!
Svein og Kjartan drar for å hente vogna, og etter en time med lystig Brogentrolsk samtale, der vi blant annet har fått et foredrag om Borgentrollets familieliv, er bilen i våre (k)hule hender.
Debatten går om vi faktisk får plass i bilen til alt utstyret et tungt rockmaskineri må ha med seg. Men som nødløsning har Svein tilgang på en Prestomobil fra Telemark.
Utstyret pakkes. Stemningen er god, nesten litt for god.
Dette var dagen før vi tok turen til Årdal der vi spilte to famøse konserter på Årdalsstova. Denne turen skapte blant annet låta Norwegian Steel. Mer om den senere. Her ble vi også drapstruet for første gang. Ellers var det veldig god stemning. Og Håvard var med som eminent lydmann.
Ferdig innspilt!
Da er vi endelig ferdig i studio! I fjor høst dro vi tilbake til Studio Laan for å spille inn tre låter. Det ble den sedvanlige suksessen og vi slapp som kjent en singel. Planen var at vi relativt raskt skulle følge opp med videre innspillinger, men på grunn av en litt uregjerlig bonde som var eier av låven der studioet holdt til – og som i etterkant raste sammen, ble det ikke innspilling før nå. Og et helt annet sted, men med den samme eminente tekniker og produsent Sondre. Nå er det hele ferdig innspilt og klar for mastring og snart for alles ører.
Sondre tok like godt med seg hele studioinventaret sitt til vårt øvingslokale og skrudde knottene på stødig vis der. Litt akustiske utfordringer og lydlekkasjeproblemer, men ingenting som ikke kan overvinnes med kløktige grep.
12 låter fant veien til ferdig produkt. To av låtene som er med er så rykende ferske at du ikke har hatt mulighet til å høre de før. Faktisk så ferske at de stammer fra en liten luke midt i innspillingsperioden. Du kan vente deg hissige låter som Hammer on the Stereo og Rock no.53. Kan jo ikke bli bedre enn det.
Når du endelig får tak i denne lekre plata fylt med rock vil du kanskje som den oppmerksomme lytteren du er legge merke til økende bruk av kassegitar. Selvsagt med mye vreng og langt baki der, men likefullt kassegitar. En låt er til og med kassegitarbasert. Hvem skulle vel ha trodd det? Men frykt ikke! Dette er utelukkende rock av ypperste kvalitet. Utover det er det ikke så veldig mange rockkuriosa å nevne utover en frekk triangel, soulemulering og synging gjennom en fuzzbasert Telecaster. Det er da noe. Men denne gangen mer rock slik vi spiller for oss selv. Helt upåklagelig bra.
Sondre var en rev til å komme med innspill til rydding i låter og lage frekke koringer. Derfor ble han belønnet med en gitarsolo på den nevnte kassegitarbaserte låta. Intet mindre en slidesolo utført med en miniflaske med akevitt. En solo så harmonisk utfordrende at Kjartan måtte bidra med en finger.
Så når kommer plata? Det er jammen meg ikke lenge til! Midten av juni? Åja!
På plakaten
Da var vi Sogndal og skal traktere Meieriet sammen med NRWY og Fatty Sunroad. Bør bli bra. Sømløst opplegg fra Meieriets side.
Hvis du er i Sogndal og omegn akkurat nå bør du ikke ta turen til Joar’s pub og trafikkskole (et reelt sted i Sogndal). Dra heller til Meieriet. Der er vi. Med rock.
Meieriet
Jupp, da er det klart at The Vineyards skal ta turen til det grandiose Vestland, nærmere bestemt Sogndal, og ekstremt presist til Meieriet for å spille rock fredag 20.april. Det blir ikke bare gøy for oss, men ikke mindre gøy for du som kommer sammen med alle vennene dine for å høre alle de gnistrende nye låtene som straks skal havne på et flunkende nytt album. Makan. Vi skal for kvelden dele scene med bandet Nrwy, så dette kan jo ikke annet enn å bli en heidundranes suksess. Les mer i den lokale pressen.
Dagbok – 9.februar 2004
Ahhhhh….. Der var han på plass! Den gode mannen, Mr.Jeeves. The Vineyards hamret sammen en ny klassiker på øvingslokalet. Den har fått navnet Mr.Jeeves. Løp på konsert!
Mr.Jeeves finnes ikke noe annet sted enn i noen folks minne og delvis i bandmedlemmenes. Men et eller annet sted er det et demoopptak. En fengende liten sak, men nådde aldri helt opp. Mulig låta ble transportert over i en ny drakt. En sjelden gang blir den trukket fram igjen som en mulig kandidat til foredling. Mr.Jeeves holder seg fremdeles i kulissene.
Dagbok – 4.februar 2004
The Vineyards installerte utstyret i øvingslokalet igjen etter Kystturneen. Svein kom tilbake fra London med splitter ny Fender Jazzbass. Måtte selvfølgelig prøves sammen med de andre. Dom: meget godkjent! Jobber nå med tre nye låter som begynte å ta form på Haukeli et sted. Gled deg til neste konsert!
Jeg jobba hardt på flyplassen for å få tax refund, men det viste seg at butikken på langt nær hadde gitt meg det riktige skjemaet, så etter mye om og men endte jeg opp med engelsk fullpris. Likefullt billig, men sannheten om Jazzbassen var at den viste seg å ikke være så sjukt bra når det kom til stykket. Fikk aldri noe helt schwung over den og endte opp med å selge den til bare et akkurat passende tap.