Publisert

Dagbok – 19.november 2004

1.desember skal vi spille på et arrangement på Blindern. Gode penger, samt at de bistår med å trykke plakater, og i dag er plakatene ferdig! Merkelig fyr forresten på trykkeriet. Ikke før jeg hadde sagt hei og god dag legger han ut om at han har vært syk og lagt under kniven på sykehuset i forrige uke. Han virket sprek nok, men litt rart å legge ut om egen sykdom til fremmede, men jeg og Kjartan ser jo så tillitsfulle ut. Uansett, sjekk rundt på lyktestolper og vegger på utesteder i Oslo i nær framtid. Fin plakat kommer din vei. Ja, og greier du å finne en triviell feil på den, vinner du en premie.

Hva i all verden var det vi spilte på? Muligens sammen med Wicked Fairies? Av en eller annen grunn står ikke det på konsertlista, men det bør det, for hvis det var det var det en vilt heidundranes konsert i kjelleren på Helga Engs hus. Sto rett på gulvet og hadde mennesker i ansiktet. Veldig gøy!

Publisert

Dagbok – 18.november 2004

I dag, mens jeg reiv en hytte med hjelp av slegge og motorsag sammen med Trond, fikk jeg melding fra Kjartan om at distribusjonen går i dass. Jaja, tenker jeg. Det var jo for godt til å være sant. Jeg ringer opp igjen, og det er riktig, distribusjonen er en saga blått. Ikke verdens undergang. Sparer en hel del penger også ved å legge alt til side. Men neste gang, da kan det hende det skjer noe.

Publisert

Dagbok – 14.november 2004

Garage ringte, og nå skal vi spille 29.november sammen med rockorkestrene Lumachelle og Johnny Nosebleed. Vil telefonene slutte å ringe? Håper ikke det.

Lumachelle husker jeg mest for trommisen som hadde en ulastelig bart. Johnny Nosebleed…

Publisert

Dagbok – 13.november 2004

Svein møter en gammel bekjent som har gått til filmen, vel og merke bak kamera. Dyktig mann, gode ideer, stø hånd. Kan bli bra!

Ideen var riktig! Det dreier seg om en jeg gikk på videregående med, Tormod Sunde Vinje, som hadde en knakende god plan for video og svært gode filmatiske evner. Den gikk ut på noe sånt som at Hans Martin skulle sitte på rommet sitt og skulle sette på vinylen og springe ut i gata og så skulle vi komme springende etter på et vis og så skulle han rekke å springe tilbake igjen før låta var over, eller så skulle han springe og hente vinylen eller noe lignende. Det var i alle fall en god idé som vi likte veldig godt. Det eneste vi manglet var omtrent 10000 kroner. Hadde vi hatt det hadde vi muligens kanskje om mulig vært internasjonalt store? Hvem vet.

Publisert

Dagbok – 12.november 2004

Stormannsgalskapen tar overhånd. Siden vi fikk meldingen om EP-distribusjon har vi fungert mer som et management for et band, enn som et eget band. Hvor skal vi trykke? Hvem lager cover? Tittel? Hvor mange skal vi trykke? Hva koster det? Med moms? Rekker vi det? Release? Groupies? Planen er å ha den klar senest i begynnelsen av januar, sånn i god tid før Bylarm. Men det lekre trykkeriet i Tsjekkia legger ned bedriften sin i juleferien, så det kan ta vel lang tid. Sjekker ut en del trykkerier i Norge også. Og så er det finansene. Søker penger. Vurderer lån i banken. Vurderer å lage musikkvideo, og helt ut av det blå er det en fyr som tar kontakt og lurer på om vi vil lage en video, for det kan han gjøre for oss! Litt merkelig når folk ringer oss og vi ikke ringer dem…

Hvem var denne mannen som ville lage video? Har en idé, men noe video ble det ikke. Denne gangen.

Publisert

Dagbok – 6.november 2004

Etter en samtale med Autotune blir vi enige om at det er best for begge orkestre at vi legger splittvinylen litt på is inntil videre. Blir litt mye kræsj både økonomisk og tidsmessig med hensyn til utgivelse. Men alle er venner, og Autotune vil vurdere å gi den ut på egenhånd. I så fall bør du skaffe deg den! Den er også helt sikkert nummerert.

Fortsatt en liten sårhet over at noen ikke vil nummerere utgivelser. Kan fortsatt forundre meg over det. Autotune ga sin del av det som kunne blitt en vill vinyl ut på en 7″. Litt usikker på om det var Musique Boutique eller den som  muligens het One or Two. Begge står i hylla. Men akkurat nå var det litt langt unna. Uansett, uovertrufne utgivelser! Hva skjedde med vårt bidrag? Leatherflute havnet på Hoggin´ all the Action. Samme med låta Cruise Control som heldigvis skiftet navn til Sire, it´s the Bell Boy from Hull. Den tredje låta står litt stille nå, men kan det ha vært Norwegian Steel, som netsten ble hetende Crystal Knights in Western Villages – den uheldige tittelen? Den endte i alle fall opp på Bylarm-plata. Dobbelmastret til og med.

Publisert

Dagbok – 1.november 2004

Forventningene til Bylarm er fortsatt ikke så store, men det virker som vi kan forvente oss mer før Bylarm. Hans Martin er bandets telefoniske kontakt og får de fleste henvendelsene. Ikke at vi har blitt rent ned av ekstatiske mennesker, men det ser ut til at det er i ferd med å snu. Dessverre, kanskje, kommer Hans Martin fra et pent østlandsktalende område, og har til tider litt problemer med å forstå ikke-østlandsk dialekt. Så nå når plutselig til dels interessante personer med ører for vårt ringe orkester tar kontakt og er sugne på å høre mer, skulle man ønske at Hans Martin hadde hatt flere turer omkring i distriktene. Men han får med seg at Vestlandet liker The Vineyards. Om Hans Martin kan sende noen demos? Ja, det kan han.

Så vidt jeg kan huske er dette den første kontakten med Torfinn i Rec90 som skulle bli til et langt og fruktbart samarbeid i rock.

Publisert

Konsert på Revolver 22.juni – Avlyst!

Forrige helg rattet The Vineyards rundt i DDR og leverte rock. Ett av stedene måtte vi i byens papircontainer for å finne papir til settlister. Det var sannsynligvis i denne containeren vår kjære vokalist pådro seg et lumskt DDR-virus som har ligget og vaket siden den kalde krigen.

Det vi prøver å si er at Hans Martin har pådratt seg et forkjært halsonde og ikke har mulighet til å synge de tindrende tonene The Vineyards er viden kjent for.

Konserten på Revolver 22.juni må dessverre avlyses.

Dette er svært beklagelig, men vi lover å komme sterkere tilbake!