Kjartan har dratt til Stryn for å gjøre ferdig eksamen. Skal dette bli en dødperiode i rock? Tydeligvis ikke, for Hans Martin har anskaffet seg en illsinna Mac med et lekkert lite innspillingsprogram. Vi tre uten eksamenspapirer i nevene drar til Ringnes for å gjøre vår første innspilling, der vi selv står både foran og bak spakene. Spennende. Etter litt fram og tilbake om hvor kablene skal gå, får vi lyd hele veien fra trommer til Mac. Opptaket er i gang. Og for en innspilling! «So, this is my room, then» i ny innpakning. Dette kommer garantert til å bli det mest ettertraktede materiale på bootlegmarkedet i årtier framover. Bare tenk: Svein på grensesprengende leadgitar, samt et bonusspor med Svein på leadvokal! Kan man ønske seg mer?! Nei, og du ønsker deg strengt tatt ikke dette heller. Den teknisk avanserte gitarsoloen er verdt en lytt, men definitivt ikke vokalen. Hoi! Jeg hadde en forestilling om at Hans Martin synger sangen forholdsvis lyst, men du og du. Jeg tok sats og klemte til, men jeg må ha forårsaket indre blødninger på meg selv. Milt og nyrer ble på en merkelig måte klemt sammen for å gi meg det ekstra dyttet oppover i oktavene. Vondt. Og stakkars Tormod fikk alt for lite luft til hodet etter et gjenstridig latteranfall. Men latteren var i høyeste grad berettiget. Jeg får nøye meg med litt brunstig koring i subbass-registeret.
Den versjonen med Svein på utforskende vokal finnes heldigvis for mange fremdeles i opptak og kan nytes i det fulle.