Dagbok – 9.juni 2004

Fight Club var morro. Kristoffer Schau var konfransier og han likte oss faktisk så godt at vi deltok senere i radioshowet hans Kvegpels. Alltid morro å spille med Autotune, men vi var tydeligvis litt misfornøyde med de som gikk av med seieren. Litt krasse ordelag ser jeg, men kjenner jeg oss selv rett var dette mer et tamt forsøk på å briske seg i ettertid. Vi er alt for snille og likandes. Men at jeg var med å spille på en dass allerede i 1997 stemmer på en prikk. Jeg hadde ikke kontakt med dassen, men sto veldig nærme da den ble knust.

Fight Club. Vi sparker så mye rass at vi blir skitne på skoene. Vinner vi? Nei? Vinner Autotune? Nei? Det er et annet band som vinner, som har et navn som består av to deler der den første delen er det som kommer ut av tissen når du er skikkelig syk. Hah! Men de var veldig snille. Og så spilte de på en dass. Det gjorde Svein allerede i 1997.

Dagbok – 5.juni 2004

Dette må ha vært den første Musikkens dag-affæren vi var med på. Klarer ikke å huske hvilken gitar det er snakk om. Men jeg tror jeg husker at vi spilte på Grønlands torg eller lignende og Kjartan og Hans Martin ble intervjuet av TVNorge rett etterpå. Første seanse på fjernsyn.

Det er musikkens dag! Tormod har tatt kontakt igjen, og det er duket for deilig rock. Og blir det deilig rock? Ja, det blir deilig rock. Hans Martin har fått ny gitar. Den er veldig fin og spiller veldig høyt. Den var litt sur denne dagen, men den kommer jo fra Japan.

Dagbok – 17.mai 2004

Frokost.

Håvard kjører bilen hjem.

Håvard kjører bilen fort hjem.

Håvard skal på 17.maifest.

Musikkorps.

Håvard krysser den hvite stripen.

17.maitog.

De siste 30 milene synges det sanger om Svein.

Det liker Svein.

Svein er glad.

Vi skiller lag.

Tormod ser meg på 17.mai-feiringen på Kuba i Oslo.

Han tar ikke kontakt…

Dagbok – 16.mai 2004

Etter å ha gått glipp av en deilig frokost legger samtlige, minus Tormod, ut på ekspedisjon til nabostedet Årdalstangen. Der skjedde det egentlig ingenting. Vi så en mann. Og en dame. Kjartan tror han så en hund. Idiotbandet The Vineyards hadde også glemt fiskestenger, så det var ikke så mye å ta seg til bortsett fra å kjøpe boblevann på kiosken og kjøre tilbake etter en liten rundtur i sentrum.

Tormod har våknet når vi kommer tilbake, så vi tusler ned til Slippersmannen for å få middag. Gårsdagens velsmakende rett av Årdalsburger er like fortreffelig som dagen før.

Vel tilbake på hotellet tøffer vi oss opp med et slag poker. Det brukes sjetonger av ulik sort, og Svein blir urettmessig anklaget for hvitvasking av sitrondrops. Alt han hadde lyst på var sine egen drops…

Rocken blir tung, hard og elektrisk denne kvelden. Denne kvelden er også årsaken til at dagboken har blitt så lite oppdatert. Det ble rett og slett for sterke inntrykk. I korte trekk var det meget fulle russejenter, som i det minste skal ha at de dro opp stemningen, men det ble tømt litt øl i monitor og russejenteungpikene haglet og falt på scenen. Dette kan kanskje straks bivånes på en lekker DVD som muligens vil frigjøres. Ellers var det mye repetisjon fra kvelden før, men kan ganges med en del på både godt og vondt.

Album mastret

Hot damn young man! Jupp, sånn går lyrikken i det som muligens er andreverset i Hoggin all the action, I see. Men det er lenge siden. Nå er det straks duket for nytt album! I dag tok Kjartan og Svein turen til sjølvaste Audun Strype for å få mastret den deiligste rock.

Mastring er rare greier. Det er litt vanskelig å avgjøre hvor bra det faktisk låter når du hører det på et alt for bra anlegg. Er det for mye på toppen? For hissig? For lite bunn? Da er det godt at fagmannen kan si at det er slik det må være for da blir det sjukt bra, men litt akkurat der kan man kanskje skru litt. Ja. Og når du hører det hjemme på ditt vanlige skrantne anlegg er det helt hinsides fett. Hah! Så gled deg, du, lytter der ute som higer etter rock. Det får du ganske snart!

Ferdig innspilt!

Da er vi endelig ferdig i studio! I fjor høst dro vi tilbake til Studio Laan for å spille inn tre låter. Det ble den sedvanlige suksessen og vi slapp som kjent en singel. Planen var at vi relativt raskt skulle følge opp med videre innspillinger, men på grunn av en litt uregjerlig bonde som var eier av låven der studioet holdt til – og som i etterkant raste sammen, ble det ikke innspilling før nå. Og et helt annet sted, men med den samme eminente tekniker og produsent Sondre. Nå er det hele ferdig innspilt og klar for mastring og snart for alles ører.

Sondre tok like godt med seg hele studioinventaret sitt til vårt øvingslokale og skrudde knottene på stødig vis der. Litt akustiske utfordringer og lydlekkasjeproblemer, men ingenting som ikke kan overvinnes med kløktige grep.

12 låter fant veien til ferdig produkt. To av låtene som er med er så rykende ferske at du ikke har hatt mulighet til å høre de før. Faktisk så ferske at de stammer fra en liten luke midt i innspillingsperioden. Du kan vente deg hissige låter som Hammer on the Stereo og Rock no.53. Kan jo ikke bli bedre enn det.

Når du endelig får tak i denne lekre plata fylt med rock vil du kanskje som den oppmerksomme lytteren du er legge merke til økende bruk av kassegitar. Selvsagt med mye vreng og langt baki der, men likefullt kassegitar. En låt er til og med kassegitarbasert. Hvem skulle vel ha trodd det? Men frykt ikke! Dette er utelukkende rock av ypperste kvalitet. Utover det er det ikke så veldig mange rockkuriosa å nevne utover en frekk triangel, soulemulering og synging gjennom en fuzzbasert Telecaster. Det er da noe. Men denne gangen mer rock slik vi spiller for oss selv. Helt upåklagelig bra.

Sondre var en rev til å komme med innspill til rydding i låter og lage frekke koringer. Derfor ble han belønnet med en gitarsolo på den nevnte kassegitarbaserte låta. Intet mindre en slidesolo utført med en miniflaske med akevitt. En solo så harmonisk utfordrende at Kjartan måtte bidra med en finger.

Så når kommer plata? Det er jammen meg ikke lenge til! Midten av juni? Åja!

 

Meieriet

Jupp, da er det klart at The Vineyards skal ta turen til det grandiose Vestland, nærmere bestemt Sogndal, og ekstremt presist til Meieriet for å spille rock fredag 20.april. Det blir ikke bare gøy for oss, men ikke mindre gøy for du som kommer sammen med alle vennene dine for å høre alle de gnistrende nye låtene som straks skal havne på et flunkende nytt album. Makan. Vi skal for kvelden dele scene med bandet Nrwy, så dette kan jo ikke annet enn å bli en heidundranes suksess. Les mer i den lokale pressen.