Studio time!
Musikkens dag
Nok en gang skal vi feire rocken, livet, byen, oss selv og deg på Musikkens dag, som det het i gamle dager. Nå heter det strengt tatt Musikkfest. Uansett. Vi leverer rock på Mono 1.juni kl.16:30. Det er til og med utendørs så eventyret kan ikke bli vakrere. Illustrasjonen viser en tidligere Musikkens dag-hendelse. Vi ser prikk like ut, men har nye låter. Bli med!
Related show
The Vineyards celebrates 10 years with live show March 15th in Oslo
Of course you’ll be there!
RVSP on Facebook
And take a look at these sporty boys while you’re at it!
photo by Mariell Amelie: http://www.mariellamelie.com/
Related show
10 years of good rock for good people
To celebrate the past 10 years, here is a weird band pic. You’re welcome!
10
18.januar 2003 spilte de som skulle bli til bandet The Vineyards sammen for første gang.
Svein møtte Kjartan et par uker før jul utenfor siloen der de begge bodde. Grunnen til at de begge befant seg innen samme radius den kvelden kan de takke VG for. VG skulle gjøre en sak på «folk som drar hjem til jul». Skjebnen ville at både Kjartan og Svein tok telefonen og av en eller grunn takket ja til å være med. Mens de ventet på intervju og fotografering var det ikke annet å gjøre enn slå av en prat om rock. Hvordan kunne Svein vite at Kjartan likte rock? Bortsett fra et generelt rockete vesen hadde Svein sett Kjartan frekventere Supergrasskonserter tidligere, og det var derfor helt klart felle referanser å ta tak i.
Under samtalen kommer det fram at Kjartan forsøkte å sette sammen et band med Hans Martin. De hadde spilt sammen med NOD Campaign, men var klare for å starte noe nytt. Men de trengte bassist og trommis. Mulig Kjartan hadde Tormod i tankene allerede da, for han fikk i juleferien beskjed om å flytte til Oslo for å spille trommer. Det gjorde han. Men videre kom det fram at de hadde øvingslokale samme sted som Svein øvde med bandet Copilot. Svein syntes Copilot var et trivelig band, men hadde lyst på noe mer rock. Så telefonnummer ble utvekslet og avtale om å snakkes over jul.
Det ble snakket over jul. Og lørdag 18.januar 2003 kl. 18:15 forlot Svein platebutikken i Østbanehallen og labbet med bassen opp til So What!. Der møtte han Kjartan, Hans Martin og Tormod og turen gikk videre til det som het Miljøloftet tvers over gaten.
Rock ble spilt og 10 år senere har de samme 4 menn spilt utallige konserter, gitt ut 4 plater og gitt det verden vil ha. Rock.
Vi gratulerer dere og oss selv.
VNRDS
Dagbok – Romjula 2004
Svein og Hans Martin er tilbake 4.juledag og soser litt rundt omkring. Henger litt i øvingslokalet. Svein tar med sin rosa barndomsgitar og Hans Martin spiller trommer. Et nytt band er født. Kanskje det var dette vi skulle tatt med til Radioactive Turkey? Vi spiller 90-tallshits etter hukommelsen, og det er stor stemning. Trenger du band? Bare ring. Håvard skal være med på hardpumpin’ organ.
Hans Martin har fått deilig Tubescreamer til jul! Oioioi… og ikke nok med det! Svein har funnet to sofaer i en forlatt korridor på Ringens. En hasardiøs ommøblering finner sted, og plutselig har vi en nydelig lounge. I tillegg bygges det en konstruksjon til PAen, pluss igjen at vi finner et høyttalerstativ! Mangler bare et kjøleskap, så kan vi flytte inn permanent.
Duoen «90-tallshits fra hukommelsen» er fortsatt en levende duo. I noen tilfeller byttes gitaren ut med bass. Har foreløpig ikke spilt live, så om det er interessant er det bare å slå på tråden.
Dagbok – 21.desember 2004
Tja, da er det vel juleferie. Ingen Radioactive Turkey. Like greit. Mer rock over nyttår!
Men hvem var denne fyren?
Dagbok – 17.desember 2004
Hans Martin har kjøpt kabinett av Håvard, som skal avfinne seg med sitt kjære Hard ‘n Heavy-kabinett. Låter gull sammen med Hans Martins Vox. Illsinna tung sak, med et merkelig påskrudd hjuloppheng. Men låter det fett, får man ta til takke med mindre komfort. Kjartan har nesten den tyngste enkeltstående musikalske enheten i bandet, men han er likevel den som har løftet den sjeldnest. Han får ta det igjen på Hard ‘n Heavy.
Et kabinett som fremdeles er i Hans Martins eie. Når jeg tenker etter er det svært lite av det vi anskaffer av stæsj som forsvinner ut igjen.
Dagbok – 15.desember 2004
Har enda ikke hørt noe fra Mr. Radioactive Turkey. Frykter at dette koker bort. Kan for så vidt være like greit. Litt kjipt for Tormod og Kjartan å sitte værfast på Strynefjellet midt i jula, mens Svein og Hans Martin må redde dagen med trubadurduoaften.
Dagbok – 12.desember 2004
I dag fikk vi en epost fra en angivelig bookingansvarlig på en tradisjonsrik rockeklubb under en bro i det østre østlandsområdet. Han lurte på om vi ville spille 2.juledag. Litt vanskelig dato da Tormod og Kjartan på den tiden kommer til å rulle seg i henholdsvis hjemmbrygget øl og pinnekjøtt. Men mannen, som av alle ting kaller seg Radioactive Turkey, skryter seg selv og stedet opp i skyene, og vi blir selvfølgelig fristet. Han sier at stedet han er ansvarlig for tar omkring 250 personer, men på 2.juledag pleier de å ha opp mot 400 mennesker der! Hvordan han akter å få til det får være en annen sak. I tillegg til reise skal vi få prosenter av overskuddet. Kan bli lukrativt!
Hvor var dette stedet? Hvem var Radioactive Turkey? Og ble det noe konsert?