Publisert

Dagbok – 18.november 2004

I dag, mens jeg reiv en hytte med hjelp av slegge og motorsag sammen med Trond, fikk jeg melding fra Kjartan om at distribusjonen går i dass. Jaja, tenker jeg. Det var jo for godt til å være sant. Jeg ringer opp igjen, og det er riktig, distribusjonen er en saga blått. Ikke verdens undergang. Sparer en hel del penger også ved å legge alt til side. Men neste gang, da kan det hende det skjer noe.

Publisert

Dagbok – 14.november 2004

Garage ringte, og nå skal vi spille 29.november sammen med rockorkestrene Lumachelle og Johnny Nosebleed. Vil telefonene slutte å ringe? Håper ikke det.

Lumachelle husker jeg mest for trommisen som hadde en ulastelig bart. Johnny Nosebleed…

Publisert

Dagbok – 13.november 2004

Svein møter en gammel bekjent som har gått til filmen, vel og merke bak kamera. Dyktig mann, gode ideer, stø hånd. Kan bli bra!

Ideen var riktig! Det dreier seg om en jeg gikk på videregående med, Tormod Sunde Vinje, som hadde en knakende god plan for video og svært gode filmatiske evner. Den gikk ut på noe sånt som at Hans Martin skulle sitte på rommet sitt og skulle sette på vinylen og springe ut i gata og så skulle vi komme springende etter på et vis og så skulle han rekke å springe tilbake igjen før låta var over, eller så skulle han springe og hente vinylen eller noe lignende. Det var i alle fall en god idé som vi likte veldig godt. Det eneste vi manglet var omtrent 10000 kroner. Hadde vi hatt det hadde vi muligens kanskje om mulig vært internasjonalt store? Hvem vet.

Publisert

Dagbok – 12.november 2004

Stormannsgalskapen tar overhånd. Siden vi fikk meldingen om EP-distribusjon har vi fungert mer som et management for et band, enn som et eget band. Hvor skal vi trykke? Hvem lager cover? Tittel? Hvor mange skal vi trykke? Hva koster det? Med moms? Rekker vi det? Release? Groupies? Planen er å ha den klar senest i begynnelsen av januar, sånn i god tid før Bylarm. Men det lekre trykkeriet i Tsjekkia legger ned bedriften sin i juleferien, så det kan ta vel lang tid. Sjekker ut en del trykkerier i Norge også. Og så er det finansene. Søker penger. Vurderer lån i banken. Vurderer å lage musikkvideo, og helt ut av det blå er det en fyr som tar kontakt og lurer på om vi vil lage en video, for det kan han gjøre for oss! Litt merkelig når folk ringer oss og vi ikke ringer dem…

Hvem var denne mannen som ville lage video? Har en idé, men noe video ble det ikke. Denne gangen.

Publisert

Dagbok – 6.november 2004

Etter en samtale med Autotune blir vi enige om at det er best for begge orkestre at vi legger splittvinylen litt på is inntil videre. Blir litt mye kræsj både økonomisk og tidsmessig med hensyn til utgivelse. Men alle er venner, og Autotune vil vurdere å gi den ut på egenhånd. I så fall bør du skaffe deg den! Den er også helt sikkert nummerert.

Fortsatt en liten sårhet over at noen ikke vil nummerere utgivelser. Kan fortsatt forundre meg over det. Autotune ga sin del av det som kunne blitt en vill vinyl ut på en 7″. Litt usikker på om det var Musique Boutique eller den som  muligens het One or Two. Begge står i hylla. Men akkurat nå var det litt langt unna. Uansett, uovertrufne utgivelser! Hva skjedde med vårt bidrag? Leatherflute havnet på Hoggin´ all the Action. Samme med låta Cruise Control som heldigvis skiftet navn til Sire, it´s the Bell Boy from Hull. Den tredje låta står litt stille nå, men kan det ha vært Norwegian Steel, som netsten ble hetende Crystal Knights in Western Villages – den uheldige tittelen? Den endte i alle fall opp på Bylarm-plata. Dobbelmastret til og med.

Publisert

Dagbok – 1.november 2004

Forventningene til Bylarm er fortsatt ikke så store, men det virker som vi kan forvente oss mer før Bylarm. Hans Martin er bandets telefoniske kontakt og får de fleste henvendelsene. Ikke at vi har blitt rent ned av ekstatiske mennesker, men det ser ut til at det er i ferd med å snu. Dessverre, kanskje, kommer Hans Martin fra et pent østlandsktalende område, og har til tider litt problemer med å forstå ikke-østlandsk dialekt. Så nå når plutselig til dels interessante personer med ører for vårt ringe orkester tar kontakt og er sugne på å høre mer, skulle man ønske at Hans Martin hadde hatt flere turer omkring i distriktene. Men han får med seg at Vestlandet liker The Vineyards. Om Hans Martin kan sende noen demos? Ja, det kan han.

Så vidt jeg kan huske er dette den første kontakten med Torfinn i Rec90 som skulle bli til et langt og fruktbart samarbeid i rock.

Publisert

Dagbok – 28.oktober 2004

Denne uken har gått med på å spikre sammen coveret og alt det praktiske rundt splittvinylen sammen med Autotune! Ekstremt mye som skal ordnes, men ting begynner å ta form. Tittelen kan vel røpes nå. Det ser i alle fall ut til at det blir «This is rock. You are disco». Jaja, liker du ikke tittelen vil du uansett like skiva! Utrolig fett… Etter en kjapp diskusjon kommer vi (noen) fram til at platene ikke skal nummereres! Det må da være utrolig mye fetere å få plate 7/300 enn 234/300?? Men, nei… kan ikke nummerere…

«This is rock. You are disco» så dessverre aldri dagens lys. Men coveret ble i alle fall spikret på stedet Café 33. Det var Thomas Røst sammen med en han kjente som laget coveret, og du kan se det hvis du blar deg ganske langt tilbake på denne siden. Thomas laget for øvrig coveret til Good Rock for Good People og tok det bildet til den første store plakaten.

Det var veldig mye diskusjon rundt coveret av en eller annen grunn. Tror det var mye potensiell rockkredibilitet man var redd skulle gå tapt over coveret, men det ble landet. Musikk og det estetiske lå klart, så hva kunne egentlig gå feil?

Publisert

Dagbok – 26.oktober 2004

Nei, det var faktisk sant, gitt. Vi skal spille på Bylarm! Veldig fett. Aiaiai… Men Svein er jo som kjent en sunn skeptiker av natur, så man kan vel ikke forvente seg alt for mye. Kommer jo an på hvor mange rygger man skraper neglene sine på, og hvor man legger tunga si. Men gøy blir det!