Publisert

Dagbok 14.mai 2004

Det er ikke lett å dra på turné. For det første må man ha transport, og det er ikke alltid like enkelt på et trangt budsjett. Vi har vært i kontakt med Borgentrollet som leier ut noen stilige limousiner av typen Ford Transit. Problemet med Borgentrollet er at han aldri kan si sikkert når bilen er ferdig fra verksted, eller om bilen i det hele tatt blir klar til å havne på veien. Hver telefon som ringes må ringes opp igjen til uka. Men i dag er dagen før vi drar, og endelig har vi fått klarsignal om at bilen skal være hentbar!

Svein og Kjartan drar for å hente vogna, og etter en time med lystig Brogentrolsk samtale, der vi blant annet har fått et foredrag om Borgentrollets familieliv, er bilen i våre (k)hule hender.

Debatten går om vi faktisk får plass i bilen til alt utstyret et tungt rockmaskineri må ha med seg. Men som nødløsning har Svein tilgang på en Prestomobil fra Telemark.

Utstyret pakkes. Stemningen er god, nesten litt for god.

Dette var dagen før vi tok turen til Årdal der vi spilte to famøse konserter på Årdalsstova. Denne turen skapte blant annet låta Norwegian Steel. Mer om den senere. Her ble vi også drapstruet for første gang. Ellers var det veldig god stemning. Og Håvard var med som eminent lydmann.
Publisert

Ferdig innspilt!

Da er vi endelig ferdig i studio! I fjor høst dro vi tilbake til Studio Laan for å spille inn tre låter. Det ble den sedvanlige suksessen og vi slapp som kjent en singel. Planen var at vi relativt raskt skulle følge opp med videre innspillinger, men på grunn av en litt uregjerlig bonde som var eier av låven der studioet holdt til – og som i etterkant raste sammen, ble det ikke innspilling før nå. Og et helt annet sted, men med den samme eminente tekniker og produsent Sondre. Nå er det hele ferdig innspilt og klar for mastring og snart for alles ører.

Sondre tok like godt med seg hele studioinventaret sitt til vårt øvingslokale og skrudde knottene på stødig vis der. Litt akustiske utfordringer og lydlekkasjeproblemer, men ingenting som ikke kan overvinnes med kløktige grep.

12 låter fant veien til ferdig produkt. To av låtene som er med er så rykende ferske at du ikke har hatt mulighet til å høre de før. Faktisk så ferske at de stammer fra en liten luke midt i innspillingsperioden. Du kan vente deg hissige låter som Hammer on the Stereo og Rock no.53. Kan jo ikke bli bedre enn det.

Når du endelig får tak i denne lekre plata fylt med rock vil du kanskje som den oppmerksomme lytteren du er legge merke til økende bruk av kassegitar. Selvsagt med mye vreng og langt baki der, men likefullt kassegitar. En låt er til og med kassegitarbasert. Hvem skulle vel ha trodd det? Men frykt ikke! Dette er utelukkende rock av ypperste kvalitet. Utover det er det ikke så veldig mange rockkuriosa å nevne utover en frekk triangel, soulemulering og synging gjennom en fuzzbasert Telecaster. Det er da noe. Men denne gangen mer rock slik vi spiller for oss selv. Helt upåklagelig bra.

Sondre var en rev til å komme med innspill til rydding i låter og lage frekke koringer. Derfor ble han belønnet med en gitarsolo på den nevnte kassegitarbaserte låta. Intet mindre en slidesolo utført med en miniflaske med akevitt. En solo så harmonisk utfordrende at Kjartan måtte bidra med en finger.

Så når kommer plata? Det er jammen meg ikke lenge til! Midten av juni? Åja!

 

Publisert

På plakaten

20120420-195322.jpg
Da var vi Sogndal og skal traktere Meieriet sammen med NRWY og Fatty Sunroad. Bør bli bra. Sømløst opplegg fra Meieriets side.

Hvis du er i Sogndal og omegn akkurat nå bør du ikke ta turen til Joar’s pub og trafikkskole (et reelt sted i Sogndal). Dra heller til Meieriet. Der er vi. Med rock.

20120420-195919.jpg

20120420-195929.jpg

20120420-195939.jpg

20120420-195948.jpg

Publisert

Meieriet

Jupp, da er det klart at The Vineyards skal ta turen til det grandiose Vestland, nærmere bestemt Sogndal, og ekstremt presist til Meieriet for å spille rock fredag 20.april. Det blir ikke bare gøy for oss, men ikke mindre gøy for du som kommer sammen med alle vennene dine for å høre alle de gnistrende nye låtene som straks skal havne på et flunkende nytt album. Makan. Vi skal for kvelden dele scene med bandet Nrwy, så dette kan jo ikke annet enn å bli en heidundranes suksess. Les mer i den lokale pressen.

Publisert

Dagbok – 9.februar 2004

Ahhhhh….. Der var han på plass! Den gode mannen, Mr.Jeeves. The Vineyards hamret sammen en ny klassiker på øvingslokalet. Den har fått navnet Mr.Jeeves. Løp på konsert!

Mr.Jeeves finnes ikke noe annet sted enn i noen folks minne og delvis i bandmedlemmenes. Men et eller annet sted er det et demoopptak. En fengende liten sak, men nådde aldri helt opp. Mulig låta ble transportert over i en ny drakt. En sjelden gang blir den trukket fram igjen som en mulig kandidat til foredling. Mr.Jeeves holder seg fremdeles i kulissene.

Publisert

Dagbok – 4.februar 2004

The Vineyards installerte utstyret i øvingslokalet igjen etter Kystturneen. Svein kom tilbake fra London med splitter ny Fender Jazzbass. Måtte selvfølgelig prøves sammen med de andre. Dom: meget godkjent! Jobber nå med tre nye låter som begynte å ta form på Haukeli et sted. Gled deg til neste konsert!

Jeg jobba hardt på flyplassen for å få tax refund, men det viste seg at butikken på langt nær hadde gitt meg det riktige skjemaet, så etter mye om og men endte jeg opp med engelsk fullpris. Likefullt billig, men sannheten om Jazzbassen var at den viste seg å ikke være så sjukt bra når det kom til stykket. Fikk aldri noe helt schwung over den og endte opp med å selge den til bare et akkurat passende tap.

Publisert

Dagbok – 25.januar 2004

Bil: Lite skjer. Hans Kniven Martin og Tormod teller Statoilstasjoner. Kjartan og Svein snakker om kroppen og dens bruksområder. Oslo: Vel tilbake der eventyret startet. Slitne, men i forholdsvis god form.

Publisert

Dagbok – 24.januar 2004

Sting: Sted som kan romme god rock, tenkte vi. Noen hadde skissert et sted mellom 50 og 100 besøkende. Sannheten ble en ganske annen.

Kl. 1730: Ankommer Sting.

Kl. 1820: Ferdig rigget.

Kl. 1900: Ferdig lydsjekk. God lyd. God lydmann.

Kl. 1915: Svein og Hans Martin lokaliserer hotellet og sjekker inn. Lusker tilbake til Sting.

Kl. 2000: Mat på Sting. Hans Martin for tilnavnet Kniven.

Kl. 2100: Ingen rockelskende Stavangerianere har kommet. Vi søker Stingmannen om lov til å starte noe senere enn klokken 2200. Men søknaden avslås. Argumentet er at vi må følge det som er annonsert, samt at vi må være ferdig pakket til midnatt. Da skal nemlig stedet plutselig forvandles til en nattklubb, der man skal bederves av dekadente technobeats! Stingmannen opplyser på dette tidspunkt også om at det stort sett ikke pleier å komme noen før et sted mellom midnatt og 0100… En opplysning vi gjerne skulle fått tidligere…

Kl. 2130: En person dukker opp! Magne Hansen; Stavangers desidert største Vineyardsfan!

Kl. 2205: Det er besluttet å starte senere, mot å spille et kortere sett. Svein tar en tur på kiosken, men går seg vill på tilbakeveien. Samtidig går telefonen tom for strøm og han er alene og forlatt i en fremmed by. Heldigvis er det søte og snille piker som nok en gang redder ham, og han kommer seg trygt tilbake.

Kl. 2230: Det besluttes med tungt hjerte å avlyse konserten. Magne Hansen får pengene tilbake, en CD og T-skjorte for tort og svie.

Kl. 2320: The Vineyards går på Checkpoint og opplever Stavanger-psykedelia slik det utarter seg en lørdagskveld. Dette inkluderer ung pike som går rundt og pekere nese og sier hun har vært backstage med Rammstein, og en mann med motorsagmassakermaske.

Kl. 0030: Det tisses i busk et sted i Stavangernatten på vei mot hotellet.

Autotune forlot oss i Bergen og dro hjem. Kanskje lurt. I Stavanger skjedde det eneste VNRDS angrer på i sin mangeårige karriere – at vi ikke spilte en fullverdig konsert for Magne Hansen fra Stavanger. Magne hadde lest i avisa at vi skulle spille. Hørt litt på låtene på forhånd og bestemt seg for å komme. Hvis det skal spilles rock skal det spilles rock. Det skal aldri skje igjen.

Publisert

Dagbok – 23.januar 2004

Reker rundt i Bergen.

Lydsjekk: Feiende flott lydmann som skrur deilig lyd. Nydelig pike som styrer arrangementet. Alt ligger til rette for god rock. Rock: Noen satser på å gi god rock, andre satser på å være litt sure, tverre og sta og insisterer på å spille som nummer to, og få så mange 9volts batterier som lommene kan fylle. Indiekunstrock – nei takk. Av den grunn spiller The Vineyards først og Autotune som nummer tre. The Vineyards leverer den beste konserten til nå i vineyardshistorien. Ja, du skulle vært der. 200 betalende i døra får så det holder. Mellom The Vineyards og Autotune forsvant det dessverre litt folk, men Autotune leverer som vanlig en gnistrende konsert, og tiltrekker seg horder fra baren ved siden av. GO, GO AUTO!

Mean Jakke: Mot slutten av kvelden har noen en slags fest backstage. Denne festen må til slutt gå, og i det de går tar de med seg Hans Martins jakke. Når dette oppdages starter jakten på jakken. Det nøyaktige hendelsesforløpet er noe uklart, men en av festdeltagerne blir i alle fall fersket med jakken på seg. Den rettmessige eieren får den tilbake utenfor Kvarteret, men bilnøkler og lue mangler. Det kommer fram at mannen som tok jakken leverte nøklene i garderoben, før han valgte å ta med seg jakken ut! Etter en høylytt, men ikke fysisk, konfrontasjon skiller partene lag, for ikke å snakkes igjen.

Seng: De gode stryningene ofrer sine senger og nachspiel for at The Vineyards skal få sove godt. Leve Stryningene! !