Forfatter: Svein

Kl. 1109: Svein møter sin polare Trond for å gå på platemessen på Rockefeller. Mange psykedeliske platesamlere under ett tak. Nesten litt skummelt når skallete voksen menn fyker rundt med skum i munnvikene og skriker at de har fått tak i en obskur plate med rytmegitaristen til Larry Carlton utgitt på sveitsisk selskap for bare 1800kroner! Svein får til slutt kjøpt seg en Van Halen-promo fra 1978 for knappe 70schpenn. Snasent fornøyd.

Kl. 1215: Svein og Trond møter Kjartan vandrende rundt i Karl Johan på jakt etter buksetøy. Svein gir han en leksjon i flare-buksens fortreffelighet, men Kjartan er minst like kleskonservativ som Svein, så han holder fokus på det han er vant med. Buksebutikken har lite å tilby i dag, og shoppingen blir avblåst da Hans Martin ringer og inviterer til lytting av The Vineyards egen rock. Den mystiske kvinnen Renate har mastret Leatherflute, og vil at vi skal komme å høre på hvordan den ble før hun går videre til de to siste låtene.

Kl. 1400: Vi møtes et eller annet sted bak HiFi-klubben på ringveien, og går inn i et meget trendy oppusset fabrikklokalelandskap. Soundfactory er målet, og vi finner det opp en trapp. Renate byr på kaffe, og hennes mann holder seg pent og pyntelig i bakgrunnen. Vi blir geleidet inn i et rom med mange knapper. Hun er kanskje litt spent på hva vi synes, men setter nå i gang låta. Det strømmer ut deilig rock fra høytalerne. Vi visste jo det var deilig rock, men nå var den deilige rocken veldig tydelig deilig rock, og det var veldig deilig! Renate har gjort en fantastisk jobb, og får de beste skussmål fra The Vineyards, og Håvard selvfølgelig. Mannen til Renate sier ingenting, men han er nok fornøyd han også. Gullrockmixen til Håvard har blitt foredlet og pusset. Kvalitet i alle ledd.

Kl.1500: The Vineyards og Autotune, minus Jan Vegard, møtes på Café33 for å diskutere den kommende splittvinylen. Kan selvfølgelig ikke røpe for mye her og nå, men det blir sannsynligvis en lekker 10tommer. Info følger!

Kl. 1700: Straks gig på Café Fiasco, og tungt rockutstyr må flyttes. Bilen til Svein er på sykehuset, så vi har hyret inn Presidenten til å stå for transport av utstyret ned til Fiasco. Han har akkurat kjøpt seg ny bil, etter at han fikk et ublidt møte med en tunnelvegg på nordre Strynefjell. Den nye bilen er et sjukt flak av en Opel, og er av typen bil som selv om den er stor, ikke har allverden med lagringsplass. Likevel, mannen er jo snekker og kan derfor faget med sette ting på riktig sted, så på mirakuløst vis kommer fullt trommesett, pluss diverse, inn. Men Svein har fått låne en Kleivanevogn, så vi får med oss alt på to og en halv runder. Hans Martin prøver å trumfe gjennom at Svein ikke skal ta med seg begge kabinettene, men Svein legger seg ned og krampegriner og truer med selvskading, så han får lov. Men under forutsetning av at det er plass på Fiascoscenen. I tilfelle skal Hans Martin låne det ene kabinettet. Alle er fornøyde.

Kl 1800: Presis på slaget ankommer The Vineyards åstedet for rockfurore. Lydmennene er ikke helt på plass enda, men er i full aktivitet. I lokalet er det en merkelig klientellblanding. Gamle og unge, hånd i hånd med sprudlende beger i kjeften. Hans Martin får den dårlige følelsen, men den glir sakte bort. I taket henger det en avsindig PA. Høyt henger de, og de spiller også minst like høyt. Rawk.

Kl 1857: Svein snakker med lydmannen om bruken av DI-boks. Han er ikke så glad i den. Men de inngår et kompromiss (som for noen er et fremmedord) om å bruke både DI-boks og mikrofon på kabinett. Blir bra!

Kl 1905: Noe trang scene, så Hans Martin får kose seg med Sveins andre kabinett. Broren til Tormod stemmer trommene. Fett med egen trommetech.

Kl 1920: Lydmennene er skeptiske til Hans Martins gullmikrofon. Hans Martin står på sitt. Lydmennene er ikke bare skeptiske til gullmikrofonen. De synes den låter dritt. Hans Martin står på sitt. Gullmikrofonen må selvfølgelig med.

Kl 1935: Begge lydmennene er borte.

Kl 1945: Begge lydmennene er tilbake.

Kl 1950: Lydsjekk. Massiv lyd på scenen. Meget bra. Full mann synes vi spiller bra også.

Kl 2020: Vi får en nydelig burgermiddag. Anbefales. Etter dette går vi hjem for å sminke oss og børste pelsen.

Kl 2215: Tilbake på Fiasco. Det begynner faktisk å tetne til med rockhungrige festmennesker. Vi trekker bak backstageforhenget ved siden av scenen. Presidenten ramler innom og psyker oss opp med sitt sprudlende Jeg. Planen var å begynne 2300, men vi blir bedt om å vente et kvarter.

Kl 2315: På lydmannens hemmelige signal entrer vi scenen. Og det er mange folk! Man må vel ha lov til å si at hadde det ikke vært gratis ville det vært nesten utsolgt. Fett. Vi sparker i gang og alt fungerer. Stor voksen mann står på bardisken og tar bilder. Vår kjære AutoHåkon nikker med hodet og synger med på refrenget. Og alle de mange ukjente, men blide ansiktene! Bare stas. Tormod flekker av seg skjorta, og gjør kvinnene møre i ekstasen. Splittrommesoloen går nok en gang hjem i publiken. Hans Martin spiller den siste låta med kun fire strenger. Uante mengder rock blir produsert og kanalisert ut. Ryktene sier at det ble målt 120decibel i lokalet. Det må man da være fornøyd med.

Kl 0015: En time rock er over. Svette og deilige synker vi ned bak backstageteppet. Hans Martin svinger seg blant publikum, mens Svein og Kjartan slukker tørsten. Tormod skal til å bytte klær. I samme øyeblikk kommer det en vovet pike inn bak teppet. Hun går bort til Tormod og sier noen velvalgte sensuelle ord i øret hans, tar fingeren sin og stryker den oppover Tormods svette rygg før hun enkelt tar fingeren mykt i munnen. Så er hun borte.

Rock levert og mottatt.